Kristoffer-halmoy: Importerte én revisjon

2015-04-05T22:43:33Z

Importerte én revisjon

Ny side

{{Språkvask}}
{{Ingen fotnoter}}
'''Merke''' eller ''merki'' på norrønt var i [[middelalderen]] ment som den vanlige betegnelse for [[felttegn]] på land og sjø som mobil spyd[[fane]]. Til forskjell fra [[flagg]] som den gang betegnes som ''flaug'', avstivet flagg eller vaiende flagg på mastetopp.

==Ravnefanen==
[[File:Raven Banner Bayeux Tapestry.JPG|thumb|Ravnefanen ([[Bayeux-teppet]]).]]
Det kanskje meste kjente merke eller fane er '''Ravnefanen''' som blir først dokumentert under vikingsoverfallene på [[England]] i år [[878]] da en dansk hær av [[daner]] kom til [[Wessex]] i [[Devonshire]] på 23 skip og blir knust i et slag av vestsakserne som fant en fane eller ''gunfani'' som disse kalles, med en ravn utpreget på denne. Gunfani betyr krigsfane i engelske kilder med hensyn til kontakt med [[Skandinavia]] og skulle senere ment [[vimpel]] under lansespissen på en [[ridder]]s [[lanse]]. Beskrivelsen måtte derfor ment at faner i [[vikingtiden]] og [[middelalderen]] blir hengt på lange [[spyd]] eller [[lanse]].

Fra annalene nedskrevet ca. 1105 i St.Neots kom det videre opplysninger om ravnefanen som skulle være vevet ferdig på en dag av tre døtre etter [[Ragnar Lodbrok]] for deres brødre Ivar Benløs og Ubbe som tok fanen med seg på deres overfall på [[England]]. ''Merkesmannen'' eller merkebærer skulle bar ravnefanen til seier hvis den bredte seg ut i vind så ravnen liknet en flygende ravn, hvis den hang slapt ned vil det ikke være seier. Ravnefanen var ingen isolerte tilfelle fordi ulike kilder ment at ravnefanen var tatt i bruk av både konger og høvdinger på de fleste kanter vestover fra [[Danmark]] og [[Norge]] først og fremst for krigsformål. fra en sagn vet vi at Sigurd Digre som orknøysjarl hadde fått laget et fortrollet banner kalt ''Hrafnsmerki'' av hans mor som blir båret under [[slaget ved Clontarf]] i 1014 der merkesmannen dør så seieren kunne være sikret. [[Knut den mektige]] hadde en ravnefane under [[slaget ved Ashington]] i 1016 da England blir erobret og underlagt dansk herredømme. Denne ravnefanen skulle være på hvit silke som varslet seier hvis ravnen gapte og flakset.

Sivard Jarl i [[Northumberland]] før 1054 skal ha ført ravnefane som etter biskop William Ramsey av Crowland før [[1180]] var het '''Ravenlandeye'''' som ment ravnen, landets terror og denne betegnelsen fortsetter til [[Harald Hardråde]]s felttog mot [[England]] i 1066 der han hadde en ravnefane som het ''Landeydan'' som ment «ligger land øde» som var brukt under den danske-norske krigen fram til [[1063]] og under [[slaget ved Stamford Bridge]]. Deretter fra [[Bayeuxtapetet]] som forteller om [[Vilhelm Erobreren]]s erobring av [[England]] er det avbildet en ravnefane med blåsvart ravn på lys eller hvitlig bunn under [[slaget ved Hastings]] i 1066.

Ravnefanen var ikke universelt for vikingene og deres etterkommerne fordi det er ulike beskrivelser selv om bruk av dyrebildet som illustrere et religiøst symbol med henblikk på dødsguden [[Odin]] og utformningen på fanen som var trekantet eller triangulært ellers var felles for alle. Fra en mynt fremstilt i [[Jorvik]] eller [[York]] i år 924 blir det funnet en trekantet fane som synes å vise en fugl med utstrekte vinger og halen nedover og andre mynter fremstilt i årene 926-927 eller 937 viser ørneform som kan være [[ravn]]. Flere mynter som vise trekantet faner er funnet flere steder uten at man hva slags billed det var, sist i mynter fra [[Knut den mektige]]s tid stemplet i [[London]]. En slik trekantede fane hadde remser eller bjeller på undersiden. Normannerne hadde en avlang, rund fane med ravn på.

==Olavsmerket==
[[Olav Haraldsson]] som senere blir helgenskongen Olav den hellige ved sin død i [[1030]] under [[slaget ved Stiklestad]] hadde egne merke som var skildret av [[Snorre Sturlason]] som «et hvitt merke, det var en orm». Hvitt som farge må kanskje betraktes som en tilføyelse siden Snorre i hans [[Heimskringla]] var opptatt av symbolikken bak helgenskongen siden fargen knyttes til [[misjon]], [[Kristus]] og [[pavemakt]]. Hos vikingene hadde fargen hvitt derimot negative betydninger. Men formen på merket var mest sannsynlig ikke en tilføyelse fordi Olav Haraldsson var i [[England]] der [[posedrake]] også kalt '''dragemerke''' på latin som ''draconaris'' var en nasjonalfane fram til 1264. Dragemerket er langt eldre, de første opplysninger om posedraker er minst 2 000 år gamle og romerne i [[Romerriket]] etter ca. 100 e.Kr overtok det fra [[sarmaterne]], et asiastisk rytterfolk som kom til [[Europa]] der de blir både fiender av romerne og leiestyrker for romerske interesser. Ved 300-tallet skulle hver [[Kohort (militær)|kohort]] i en [[legion]] ha egne dragemerke.

Et dragemerke er en posedrake, en såkalt [[vindpose]] som blir blåst opp av vinden som kom inn gjennom dragemunnen i bronse som det er funnet få eksempler av; den lager en lyd og viser vindretningen for bueskytterne. Dette kom til [[England]] og var overtatt av [[anglerne]] og [[sakserne]] kjent i ettertiden som ''Dragon`s Lance''. Olav Haraldsson var en tid i virksomhet som leiesoldatsanfører hos engelskmennene og måtte dermed ha kommet i kontakt med det engelske militærmiljøet der han så dragemerket. Fra mange kirker i [[middelalderen]] er helgenskongen alltid avbildet med en [[drage]] han hadde underkuet så en må derfor går ut fra at Olavsmerket var inspirasjonen for forbindelsen mellom Olav den hellige og dragen, som selv var et symbol på hedensk styrke og selvstendighet fra andre makter. Olavsmerket var mest sannsynlig ikke en vanlig fane eller flagg. Dessuten kan det være gyllent på rød farge som på de vestsaksiske dragemerker istedenfor lys, hvitt eller sølvaktige.

Olavsmerket var brukt av [[Magnus den gode]] under [[slaget på Lyrskogs hede]] i 1043 mot venderne og skal ha vært arvet av fremtidige konger helt fram til [[1177]] og var siden i bruk mot [[Sverre Sigurdsson]] under [[birkebeinerkrigene]] av [[Magnus Erlingsson]]. Sverre etter hva man vet, skal etter sin kroning som konge i [[1194]] ha satte Olavsmerket på plass i [[Nidarosdomen]] for godt. En flygende drage eller orm som nordmenn holdt i stor ærefrykt den gang, måtte ha vært et virkningsfylt symbol på ens kongeverdighet og arvsrett etter helgenskongen. Ravnefanen kan ha vært i bruk like lenge ved siden av Olavsmerket.

==Sigerfluga==
[[Sverre Sigurdsson]] etter kroningsåret i 1194 bruker sitt merke for første gang under [[slaget ved Florvåg]] i april 1194 som var tatt av [[øyskjeggene]] tidlige i kampene og senere gjenerobret. Navnet på krigsbanneret kom av ''sigrfluga'' som referere til at fanen skulle «flyr» og dens flikete form skulle liknet en [[flue]]. Fliket duk dukket opp tidlig på myntbilder i [[1100-tallet]] i [[Danmark]] og [[Sverige]] satt på øverst del av [[spyd]] eller [[stake]]. Hva som er avbildet på banneret er ikke mulig å vite med sikkerhet men navnet antyder et flygende dyrebilde som [[ørn]] som var brukt som motiv i 1200-tallet på [[våpenskjold]] eller [[ravn]] som var fremdeles holdt i stor ærefrykt av nordmenn flest den gang. Det spekuleres om [[løve]] var motivet.

Sigerfluga var i bruk under [[slaget i Oslo 1197]], [[slaget på Strindsjøen]] i 1199 og under forsvaret av [[Bergen]] i 1200 etter [[Sverresaga]]en, mest sannsynlig var at banneret var brukt under alle engasjementer fram til Sverre Sigurdssons død i [[1202]].

==Merker i kamp==
Under et slag var identifisering av egne tropp eller ''flokk'' som [[sveit]] viktig og for det formål var derfor merket eller fanen viktig, vi vet at flokkeførere og stormenn med høvdingsstatus under de norske slagene i [[borgerkrigstiden]] 1130-1240 hadde egne merke i tillegg til det kongelige merket som båres av en ''merkesmann'' som etter [[hirdskråen]] inneta en viktig, betydningsfull stilling dersom merket representere hele hæren under slaget. Hva slags merke eller fane som var tatt i bruk er ikke helt riktig kjent, men det vist seg fort at betegnelsen «merke» var passende fordi det finnes ulike felttegn som ikke nødvendig var [[fane]] eller [[duk]]. Det finnes nemlig ulike utforminger både i tøy, silke, metall og selv [[hjelm]] som [[Skjold (heraldikk)|skjold]] var også anvendt.

Metallfløy som også kalles ''skipsfløyer'' av forgylt bronse fra tiden 1000-1300 både på mastetoppen og stenger på forstavnen som trekantet, svingbar skjerm pyntet med biler med kuet underside var et slik merke som hadde blinkende bånd og dobber av metall eller tøystrimler festet til underkanten. Fra ca. 1250 var det funnet en runepinne som vise 49 stavner etter en krigsflåte der det var 2 med drake eller løvehoder på forstavn, 3 med triangulære metallfløyer og 1 med stivet rektangel med tre lange fliker. Metallfløy hovedsaks var under [[sjøslag]] på skipene men det hendt at de blir tatt på land.

Faner som tøystykker eller duk festet til spyd eller lanse var derimot mer anvendt på land og det varieres mye i utseende fra utformning til motiv gjennom flere århundrer men dessverre finnes det smått med beskrivninger utover de viktigste som er allerede omtalt. Fra flere hold er det klar at triangulære faner var vanlig i [[vikingtiden]] som avbildelser på runestein og trestykker vist, så kom lange tunger eller tøystrimler og deretter kom faner i kvadrant eller rektangel, både avstivet og flagrende. En slik fane bindes til stangen fra øverst eller med den ene ende mot stangen. Ved slutten på 1200-tallet skulle mer moderne gjenstander som fane eller [[flagg]] basert på flagrende, lange og store duker overtar.

==Kilder==
*[[Hallvard Trætteberg]]: ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder]]'', bind IX, Oslo 1966

{{Portal|kunst}}
[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Flagg]]
[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Symboler]]

[[de:Banner (Fahne)]]
[[es:Banderola]]
[[io:Banero]]

Merke (fane) - Revisjonshistorikk

Kristoffer-halmoy: Importerte én revisjon